Uke 3.
Jeg hadde en tidlig vakt på tirsdag som var fra 07.30- 14.30. Det hadde ikke kommet noen barn enda, så vi bare satt og ventet. Barna som kom etterhvert hadde med seg niste som de spiste. Jeg satt ved bordet og snakket litt med dem og spurte om de husket meg, og ble ganske overrassket over at det gjorde de. Det var en ganske rolig start på dagen siden barna ikke hadde "våknet" opp helt.Vi satt rundt bordet og tøyset litt og noen satt på fanget. Det var ei som satt på fanget mitt etter at hun hadde spist opp maten sin, jeg ga henne kos og sørget for at hun følte seg trygg rundt meg. Jeg gir dem omsorg, og da føler barnet seg trygg, hun skaper en tillit til meg. Det går jo ut på Maslows behovspyramide. De hadde fått de grunnleggende behovene dekt, som var mat, drikke, hvile og da kunne gå ett trinn høyere som var trygghet.
Etter mat så var det leking, alle barna var ganske ivrige og litt "på" meg, siden det var så lenge siden sist. Barn blir ganke ivrige når de ser nye folk, de røver å teste ut grenser. Da måtte jeg være litt bestemt og tydelig med å si at de måtte vente på tur. Det ga meg en god mestringsfølelse fordi de hørte på meg. Jeg ble hentet av en ansatt og ble spurt om å bli med til stor barnsavdelingen siden de andre skulle på møte. Jeg var først litt usikker og visste ikke helt hvordan det skulle gå siden jeg ikke har vært med større barn enn de på min avdeling. Men, jeg mestret det! Jeg følte at jeg passet inn med en gang, selv om jeg ikke kunne noen navn så jeg måtte spørre barna litt, men det virket ikke som det gjorde noe.
Da vi kom tilbake var det tid for mat. Jeg hjalp til med å dekke på bordet, og begynte å skjære opp maten til dem, fordi de ikke kunne gjøre det selv. de hadde blitt så store at de spiste maten selv, uten at vi måtte hjelpe dem. Det hadde forandret seg siden sist. Barna hadde utviklet seg, på en positiv måte. Da vi ble ferdige med å spise tok vi med oss ett og ett barn bort til stellebordet for skift og stell før de skulle legge seg. Jeg var rolig og tok med tid til hvert enkelt individ. Denne gangen hadde jeg ikke glemt å ta med en bleie før jeg la ned barnet.
Jeg fikk lov til å ta meg en liten pause. Da jeg kom tilbake fikk jeg ansvaret for ei jente som ikke sover i barnehagen. Vi drev med modeleire, og jeg følte at hun trivdes rundt meg. Samtidig hadde jeg vakt for de som sov, med 2 andre ansatte. De drev med planlegging av kalendere så jeg fikk ansvaret for den lille jenta.
En etter en begynte de å stå opp, og da satt de på fanget vårt litt, så de fikk våknet opp litt mer. Vi satt den på stolene sine og alle ville drive med modeleire. Når det var tid for litt mat, måtte de bli kledd på. Jeg satt dem på fanget mitt og kledde på dem. Jeg gir dem da nærhet, trygghet, kos og samtidig jobber jeg ergonomisk.
Uke 4.
Jeg var i barnehagen kl. 08.30, og da så jeg at alle barna hadde kommet. De hadde begynt å leke, og da satt jeg meg ned sammen med dem. Det skjedde ingenting spesielt, de lekte mye med hverandre, men noen kom bare bort og ville sitte på fanget. jeg tror de kom bort for å kanskje få en liten avslapning, og de følte seg trygge. Ca. klokken 09.00 begynte vi med barnemøte. Da fikk barna velge hvilke sanger de ville synge, da tror jeg følte at de ble "sett", og at de fikk være med på å bestemme litt også. Etter sang, så skulle alle ut. Alle måtte sitte ved veggen og vente på at en av de ansatte ropte på dem, ellers hadde det blitt kaos hvis alle hadde løpt rundt i gangen. Da vi var ute så lekte alle barna med litt forskjellig. Vi sto og bare passet på dem egentlig. Synes det er bra at vi ikke blander oss inn for mye når barna leker. De sosialiserer seg, og lærer å utvikle seg rundt andre.
Når vi kom inn igjen tok vi ett og ett barn som vi kledde av. Jeg hadde altid i bakhodet om å bruke ergonomiske stillinger med tanke på hvordan jeg skulle løfte og kle av dem på mest mulige komfortabel måte for meg og barnet.
Kl. 11.00 var det mat. Vi smurte brødskiver til nesten alle, to av barna hadde lært seg å smøre brødskivene selv, så da hjalp vi dem litt og ga dem ros for at de var så flinke. Det tror jeg ga dem en mestringsfølelse.
Når alle ble ferdig fikk jeg ansvaret for å vaske bord, stoler og gulvet.
Fikk pause.
Det er et barn som ikke sover, derfor fikk jeg i oppgave å sitte med henne. Vi drev med modeleire. Når barna begynte å våkne ble de satt i stolene sine og spurt om hva de ville drive med og da ble det modeleire på alle sammen.
Alle ble kledd på og satt i stolene igjen for da var det lunsj. Det ble leking med barna resten av min arbeidsag som sluttet klokken 15.30.
3 situasjoner der jeg opplever god yrkespraksis.
1. jeg opplever god yrkespraksis når barna har sovet og har blitt tatt opp av de ansatte. De tar barna på fanget og gir dem litt kos og nærhet. Belysningen i avdelingen er litt dempet for at det skal bli rolig atmosfære. Da er det viktig og kunne litt om småbarn og ikke minst ha erfaring. Hvis barna bare blir satt på gulvet og det blir bråkete så blir de ganske grinete og en veldig dårlig oppvekking.
2. Når vi har barnemøter opplever jeg god yrkespraksis. Barna sitter inntil veggen, og der henger det plakater de har laget. Der står navnene deres og bilder, da vet barna hvor deres plass er og at de må sitte der. De blir bestemte i stemmen og ber barnet sitte rolig hvis det er noen som er urolige. De trekker en ordenselev hvert barnemøte som skal se ut av vinduet og si hva slags vær det er idag, for eksempel. De velger sanger de vil synge. Vi bruker kroppspråket når vi synger og det elsker barna.
3. Når det er lek så begynner jo barna å ta ut leker fra skap og hyller. Når leketiden er over så ringer en av de ansatte i en bjelle, og det betyr at det er ryddetid. Da begynner nesten alle barn og rydde opp. Det er god yrkespraksis at de har lært at lekene må ryddes opp. Vi gir dem ros og anerkjennelse når de er med på ryddinga. Og det gir dem en mestringsfølelse.